Som julekvelden på kjerringa

Å skrive en revy er en rar greie. Det er liksom ikke noe som starter uka før vi har premiere. Det starter måneder før. Når vi håper å skape litt julestemning på Værk i november og desember, ble denne julestemningen skapt i juli. Mellom soltimer, bading og grilling, gikk man inn i julemodus. I tretti graders hete ble omgivelsene ønsket en god juli og godt nytt hår! Akkurat håret er forøvrig gitt opp. Rart det der, at håret på toppen gir seg, mens det fortsetter å vokse alle andre steder. Hårveksten er nok konstant. Gamle kællær har like mye hår som i ungdommen – bare at det tyter ut andre steder: på brystet, i øra og på ryggen! Men hockeysveis i ræva er jo ikke like elegant som i bakhuet. Nåja, med eller uten hår – jul blir det uansett. Og så fort det går! Jula kommer jo som kjent alltid overraskende på kjerringa. Som julikvelden på revyforfatteren som midt i tropenatta sitter med nisselue og forsøker å lytte til dombjellene. Dumme dombjeller.

Og når juleforestillingen er klar sånn tidlig på høsten, gjerne før det første snøfallet, må revyforfatteren tenke på sommer’n! I november skal nemlig billettene til Båthusrevyen legges ut for salg! Det betyr at november, desember og vinter’n tilbringes i sommerstemning.

Ikke rart man blir litt splittet og fraværende. Man er jo aldri der man er!

Men i desember reiser revyforfatteren til Gran Kanaria, for der bor sommer’n. Og da er han hjemme. Med lavthengende hockeysveis og høytflyvende planer.